Joda, det går an!
Etter at jeg i to innlegg på rad har mast om hvor fryktelig vanskelig det er med denne kabalen, er det på sin plass å få frem at jeg ikke bedriver tiden med unnskyldninger! Tvert imot synes jeg at jeg er riktig så god på å finne løsninger slik at det blir tid og plass til all denne veldig systematiske treningen jeg må bedrive de neste 16 ukene.
Forrige uke var jeg jo litt irritert på Endomondo, som jeg syntes hadde laget et veldig avansert og lite foreldrevennlig treningsprogram til meg. Men jeg greide det faktisk, med litt tweaking.
Jeg er så heldig at jeg jobber i staten, og dermed får en times trening i arbeidstida hver uke. Det er jo genialt. Særlig siden vi har treningsrom PÅ jobben! (Ja, vet jeg er superheldig.) Så etter en litt dårlig start, der Livet kom i veien for løping både mandag og tirsdag, greide jeg å gjennomføre den første intervalløkten jeg har gjort siden ... november? på tredemølla på onsdag. Å du milde måne. Beina bare HVA ER DET SOM SKJER? Det kom signaler opp til hjernen som sistnevnte ikke hadde sjans til å tolke og bearbeide. Her var det bare å henge med. Men satser på at kroppen blir minnet på at det går an å bevege seg raskere enn 12 km/timen, i alle fall i 4 minutter av gangen ...
Har trua på intervaller. Det er grusomt, og noen sier at sånne 4x4 ikke er ment for vanlige mosjonister, men min erfaring er både at jeg tåler det fint, og at det er helt sjukt effektivt på kondisen. Kjører imidlertid en slags "ha det litt moro"-versjon, så har laget meg en egen intervallspilleliste på Spotify. Det blir sang x sang. Noen sanger er strengt tatt noen sekunder under 4 minutt ...
Skal ikke utbrodere hvor gøy det er å stille tomatrød igjen på kontoret etter å ha trent midt på blanke formiddagen. Glad jeg har cellekontor i så måte. Ettersvette er et reelt fenomen! Tok jo timesvis å få normal hudfarge igjen.
Torsdag var jeg jo ganske sliten i beina, men her er det ingen bønn. Det åpenbarte seg en mulighet da to av døtrene mine var på fritidsaktivitet samtidig. Mens de trente, løp jeg. Det blir fast takst, tror jeg. Er jo bedre enn å henge på mobilen ... Drøye 8 km, om ikke akkurat i rekordtempo, så i alle fall unnagjort.
Søndag var det duket for langtur. Sørget derfor for å hvile både fredag og lørdag, dvs fikk en yogaøkt på lørdag for å holde litt liv i skrotten. Det var digg. Men den turen der ... Herregud så tungt! La an et passe bedagelig tempo, 5.50/km sånn ca, for tenkte at da burde jeg vel holde ut de planlagte 19 som Endo sa jeg skulle. Men altså seriøst ... Hadde en idé om å kjøre 20, men etter 19 var det bare STOPP! I følge pulsklokka skulle jeg restituere i 119 timer etter den der runden der. Ja, det skal du få meg til å tru. Er sliten ennå. Kaldt! Slitsomt! Tunge bein! Au! Steike! Skal jeg løpe mer enn dobbelt så langt? Himmel og hav. Aner ikke hvordan jeg skal få det til.
Men det var utrolig digg også. Ute ved havet. Fin musikk på øret. Vind og kaldt. Elsker jo det der. Tross alt! Men det er noe som skjer etter ca 14 km. Da er det ikke gøy lenger. Spent på om den grensa noen gang blir tøyd, eller om alt etter 14 alltid vil være kjipt og hardt og jobbigt ...
Men kan i alle fall slå fast at første ordentlige treningsuke denne vinteren er tilbakelagt. Nå har jeg nådd nye høyder og faktisk plotta inn øktene denne uka i kalenderen min. Med litt lunsj-ved-pulten og andre kreative løsninger, ser det ut som om det kan gå.
Nå trenger jeg yoga for å lindre den mørbanka kroppen min etter i går ...
Forrige uke var jeg jo litt irritert på Endomondo, som jeg syntes hadde laget et veldig avansert og lite foreldrevennlig treningsprogram til meg. Men jeg greide det faktisk, med litt tweaking.
Jeg er så heldig at jeg jobber i staten, og dermed får en times trening i arbeidstida hver uke. Det er jo genialt. Særlig siden vi har treningsrom PÅ jobben! (Ja, vet jeg er superheldig.) Så etter en litt dårlig start, der Livet kom i veien for løping både mandag og tirsdag, greide jeg å gjennomføre den første intervalløkten jeg har gjort siden ... november? på tredemølla på onsdag. Å du milde måne. Beina bare HVA ER DET SOM SKJER? Det kom signaler opp til hjernen som sistnevnte ikke hadde sjans til å tolke og bearbeide. Her var det bare å henge med. Men satser på at kroppen blir minnet på at det går an å bevege seg raskere enn 12 km/timen, i alle fall i 4 minutter av gangen ...
 |
| Jeg vinner på "selfie på tredemølla"-fronten! |
Har trua på intervaller. Det er grusomt, og noen sier at sånne 4x4 ikke er ment for vanlige mosjonister, men min erfaring er både at jeg tåler det fint, og at det er helt sjukt effektivt på kondisen. Kjører imidlertid en slags "ha det litt moro"-versjon, så har laget meg en egen intervallspilleliste på Spotify. Det blir sang x sang. Noen sanger er strengt tatt noen sekunder under 4 minutt ...
Skal ikke utbrodere hvor gøy det er å stille tomatrød igjen på kontoret etter å ha trent midt på blanke formiddagen. Glad jeg har cellekontor i så måte. Ettersvette er et reelt fenomen! Tok jo timesvis å få normal hudfarge igjen.
Torsdag var jeg jo ganske sliten i beina, men her er det ingen bønn. Det åpenbarte seg en mulighet da to av døtrene mine var på fritidsaktivitet samtidig. Mens de trente, løp jeg. Det blir fast takst, tror jeg. Er jo bedre enn å henge på mobilen ... Drøye 8 km, om ikke akkurat i rekordtempo, så i alle fall unnagjort.
Søndag var det duket for langtur. Sørget derfor for å hvile både fredag og lørdag, dvs fikk en yogaøkt på lørdag for å holde litt liv i skrotten. Det var digg. Men den turen der ... Herregud så tungt! La an et passe bedagelig tempo, 5.50/km sånn ca, for tenkte at da burde jeg vel holde ut de planlagte 19 som Endo sa jeg skulle. Men altså seriøst ... Hadde en idé om å kjøre 20, men etter 19 var det bare STOPP! I følge pulsklokka skulle jeg restituere i 119 timer etter den der runden der. Ja, det skal du få meg til å tru. Er sliten ennå. Kaldt! Slitsomt! Tunge bein! Au! Steike! Skal jeg løpe mer enn dobbelt så langt? Himmel og hav. Aner ikke hvordan jeg skal få det til.
Men det var utrolig digg også. Ute ved havet. Fin musikk på øret. Vind og kaldt. Elsker jo det der. Tross alt! Men det er noe som skjer etter ca 14 km. Da er det ikke gøy lenger. Spent på om den grensa noen gang blir tøyd, eller om alt etter 14 alltid vil være kjipt og hardt og jobbigt ...
Men kan i alle fall slå fast at første ordentlige treningsuke denne vinteren er tilbakelagt. Nå har jeg nådd nye høyder og faktisk plotta inn øktene denne uka i kalenderen min. Med litt lunsj-ved-pulten og andre kreative løsninger, ser det ut som om det kan gå.
Nå trenger jeg yoga for å lindre den mørbanka kroppen min etter i går ...
Kommentarer
Legg inn en kommentar